Vi gikk nedover banen, ved liket av mannen i svart, gjennomvåt nå av haglet over natten, og brøt inn i skogen ved foten av bakken. Vi presset gjennom disse mot jernbanen uten å møte en sjel. Skogen over linjen var bare de arrde og svarte ruinene av skoger; for det meste hadde trærne falt, men en viss andel sto fortsatt, dystre grå stengler, med mørkebrunt bladverk i stedet for grønt.
På vår side hadde ilden ikke gjort mer enn å svi de nærmere trærne; den hadde ikke klart å sikre sitt fotfeste. Et sted hadde tremennene vært på jobb lørdag; trær, felte og nyklippede, lå i en lysning, med hauger av sagflis ved sagmaskinen og dens motor. Hardt ved lå en midlertidig hytte, øde. Det var ikke et vindpust denne morgenen, og alt var merkelig stille. Til og med fuglene ble stille, og mens vi skyndte oss videre snakket jeg og artilleristen hviskende og så oss over skuldrene av og til. En eller to ganger stoppet vi for å lytte.
Etter en tid nærmet vi oss veien, og mens vi gjorde det hørte vi klirringen av hovene og så gjennom trestammene tre kavalerisoldater som syklet sakte mot Woking. Vi hyllet dem, og de stanset mens vi skyndte oss mot dem. Det var en løytnant og et par menige av 8. husarer, med et stativ som en teodolitt, som artilleristen fortalte meg var en heliograf.
Vi gikk nedover banen, ved liket av mannen i svart, gjennomvåt nå av haglet over natten, og brøt inn i skogen ved foten av bakken. Vi presset gjennom disse mot jernbanen uten å møte en sjel. Skogen over linjen var bare de arrde og svarte ruinene av skoger; for det meste hadde trærne falt, men en viss andel sto fortsatt, dystre grå stengler, med mørkebrunt bladverk i stedet for grønt.
På vår side hadde ilden ikke gjort mer enn å svi de nærmere trærne; den hadde ikke klart å sikre sitt fotfeste. Et sted hadde tremennene vært på jobb lørdag; trær, felte og nyklippede, lå i en lysning, med hauger av sagflis ved sagmaskinen og dens motor. Hardt ved lå en midlertidig hytte, øde. Det var ikke et vindpust denne morgenen, og alt var merkelig stille. Til og med fuglene ble stille, og mens vi skyndte oss videre snakket jeg og artilleristen hviskende og så oss over skuldrene av og til. En eller to ganger stoppet vi for å lytte.
Etter en tid nærmet vi oss veien, og mens vi gjorde det hørte vi klirringen av hovene og så gjennom trestammene tre kavalerisoldater som syklet sakte mot Woking. Vi hyllet dem, og de stanset mens vi skyndte oss mot dem. Det var en løytnant og et par menige av 8. husarer, med et stativ som en teodolitt, som artilleristen fortalte meg var en heliograf.
4 kommentarer
Alexander Rees
We went down the lane, by the body of the man in black, sodden now from the overnight hail, and broke into the woods at the foot of the hill.
Ralph Davin
On our side the fire had done no more than scorch the nearer trees; it had failed to secure its footing. In one place the woodmen had been at work on Saturday; trees, felled and freshly trimmed, lay in a clearing, with heaps of sawdust by the sawing-machine and its engine.
Alexander Rees
We went down the lane, by the body of the man in brlack, sodden now from the overnight hail, and broke into the woods at the foot of the hill.
Ralph Davin
On our side the fire had done no more than scorch the nearer trees; it had failed to secure its footing. In one place the woodmen had been at work on Saturday; trees, felled and freshly trimmed, lay in a clearing, with heaps of sawdust by the sawing-machine and its engine.